Kvalitetsstyring

Å sikre en kontinuerlig forbedring av virksomheten, enten det er tjenester eller produkter, - er blitt et vanlig virkemiddel for å øke lønnsomhet og omdømme. Derfor velger mange bedrifter å innføre kvalitetsstyring slik den er definert i internasjonale standarder som for eksempel ISO 9000, 14.000, 18.000 osv..

En vanlig misforståelse er at et kvalitetssystem først og fremst er en samling med prosedyrer, instrukser og regelverk, den såkalte Kvalitetshåndboken. Denne er nyttig fordi den beskriver framgangsmåtene som skal følges, men er i beste fall bare halve K-systemet. Kvalitetshåndboka er bare en samling med oppskrifter (abstraksjon), - og er ikke de konkrete, praktiske væremåtene som brukes systematisk, ja daglig. Å dokumentere den daglige praksis er den største utfordringen i innføringen av et kvalitetssystem, fordi dette krever oppslutning fra både medarbeidere og ledere om noe de ikke er vant med å gjøre. Etter hvert blir det rutine.

Kort fortalt: Når oppskriftene er på plass, skal virksomhetens medarbeidere bruke sjekklister for å forebygge feil, og meldingsskjemaer for å lære av feil. Det er aktiv bruk av sjekklister og meldingsskjemaer som er nytt for mange. Alle vet at skipperen på skuta og i flyet bruker sjekklister hver dag, og logger avvik når disse likevel oppstår. Virksomhetene på havet og i lufta, vet at det kan være livsfarlig å hoppe over en sjekkliste. Det oppleves ikke slik av oss som jobber på land. Landkrabbene har ikke en tradisjon som i generasjoner har krevd og levd med kvalitetsstyring.

Derfor er Qm+ et nyttig hjelpemiddel. Den hjelper ledere og medarbeidere med en atferd som sikrer kvaliteten på arbeidet. De blir med Qm+ satt i bevegelse (på latin: motivere). Det er det praktiske k-arbeidet som dokumenteres og følges opp i Qm+. Det er resultatene som skal fremlegges for ISO-revisorene. Med Qm+ er det enklere å dokumentere liv og lære.